Puente la Reina

Siden forrige rapport fra Ostabat i Frankrike har vi gått til Saint-Jean-Pied-de-la-Port, krysset Pyreneene til Roncevalles, deretter overnattet i Larrasoana, så Pamplona og nå kommet til Puente la Reina. Vi har hatt mye vær med regn alle dager unntatt i dag, men litt sol inn mot Saint-Jean og mye sol i dag. Slik er det når høytrykket forviller seg til Skandinavia og Nord-Europa.
Saint-Jean er en turistby med mange middelalderbygninger, borger og porter. Den lever i stor grad av pilegrimstrafikken, både av de som kommer gjennom Frankrike og de som starter den franske pilegrimsruten, Caminoen, herfra.
Regnet nærmer seg Saint-Jean

Inne i Saint-Jean
Så det vrimlet av mennesker oppover i Pyreneene sist lørdag da vi gikk fra Saint-Jean til Roncevalles. Turen er 25 km med stigning på ca 1300 m og nedgang til Roncevalles på 500 m. Selve turen går mye på asfalt eller bred sti og er grei. Men vi fikk en kraftig vind som gjorde det vanskelig å holde seg på en 2m bred veg når vinden kom i kast fra siden. Mitt regnskydd til ryggsekken spjæret i et slikt kast. Men vi kom greit over og til Roncevalles.

I Pyreneene. Tilbakeblikk mot Saint-Jean og sør-Frankrike

Vierge de Biakorri skuer ut over Pyreneene

Roncevalles venter der nede i regn og tåke.

Roncevalles ble grunnlagt på 1100-tallet som et kloster for å sikre overnatting for pilegrimmer. Et fantastisk konglomerat av kirke, kloster og sovesal. Sistnevnte en stor kirkeaktig bygning, meget høyt under taket, med over 120 senger pa ett åpent rom. Gode sanitæranlegg i underetg. Rolig, sakral musikk skapte en nesten trolsk stemning. dårligere var det ikke neste morgen å bli vekket av to mannssangere som sakte gikk rundt i rommet og sang en morgenhymne. En opplevelse.

Sovesalen i Roncevalles med 120 senger.

Menn i høyre sengerad, kvinner i venstre og ektepar i midtre sengerad.

Roncevalles er forøvrig kjent for krigersk aktivitet. Karl den store led nederlag for maurerne her på 800-tallet, dette ga grunnlag for Rolandskvadet. Og Napoleon kom her da han skulle vinne nord-Spania på begynnelsen av 1800-tallet.

Det er ikke bare pilegrimmer på veien. Men disse går motsatt vei.

Langs elven på vei til Pamplona

Pamplona er en stor by med en kjerne fra middelalderen, den første store by vi kom til. Og for en katedral. Ingen grunn til å nevne okseløpet som finner sted 7. juli hvert år.

Pamplonas gamleby med retterstedet, i forgrunnen bymuren, i bakgrunnen katedralens spir.

Katedralen i Pamplona innvendig. Litt av gullet samt midtgangen i kirken. Her var også skulpturer og en praktfull kongegrav.

Puente la Reina er en liten by men med Europas best bevarte bro fra 1100-tallet, bygget for pilegrimmer på dronningens ordre. Her kommer også veien fra Arles inn, slik at nå er alle veiene fra Frankrike samlet i en vei, Camino frances ("franskmennenes vei").

Kveld for storken som bor i toppen av kirketårnet.

Overnattingsstedene (auberge) har endret karakter. Det er store sovesaler grunnet den store trafikken (40.000 pr år) av pilegrimmer, mer enn 4 ganger det som kom fra Frankrike. De fleste starter i Saint-Jean eller i Roncevalles. Men aubergene er greit ordnet og med oversiktlige forhold. Også det en opplevelse. Hva angår terrenget så er det åpent, mye jorder og med bygninger oftest samlet som små landsbyer, litt forskjellig fra Frankrike hvor gårdene lå mer spredt og med åser og skogområder i tillegg til jordene.
Nå går turen gjennom Rioja-område mot Burgos som vi regner med å komme til om 8-9 dager. Vi har de største forventninger til denne del av turen.