Halveis, pa lordag gar vi over Pyreneene

Truende vær over elven Adour ved byen Aire-sur-l´Adour

Siden forrige rapport fra Eauze har vi overnattet i Nogaro, Aire-sur-l´Adour, Arzacq-Arraziguet, Arthez-de-Bearn, Abbey de Sauvelade, Lichos og nå er vi i Ostabat. Vi er 21 km fra Saint-Jean-Pied-de-Port som er siste stoppested før Pyreneene og Spania. Samlet har vi gått 719 km, dvs vi er nær halveis.
Terrenget har de siste dagene endret seg fra å være veldig flatt til å bli mer kupert. Pyreneene dukket opp som en taggete rand i horisonten allerede for 5 dager siden, et kjempestimulus for å gå.

Pyreneene i det fjerne.

Og nå gleder vi oss til å dreie mot vest. Forhåpentlig blir det da mer innlandsklima, jevnere varmt og mer sommerlig. Været har variert en del de senere dager, mye regn men også flere dager med ren sommer. Og som dere kan se av navnene over har vi kommet nær spanskegrensen og Baskerland.
Det begynner å bli mange pilegrimmer på veien. I Arzacq-Arraziguet var vi plutselig 70 personer på herberget. Det er trivelig, men fremdeles går samtalen nesten utelukkende på fransk. Vi behersker ikke lynfort fransk.
Overnattingene er verd noen ord. Vi har valg mellom gite, chambre d´hote og hotell. Vi velger oftest gite, de er enklest og der treffer man mange. Flere av gitene er moderne, men enkelte er ombygde gamle hus og kan ha ditto charme. Mer spennende er det med chambre d´hote, den franske varianten av Bed and Breakfast. I Arthez-de-Bearn bodde vi i et gammelt hus som bakeren hadde eigd og som han fremdeles drev.

Litt lurvete utad, men meget velholdt og med stort gammelt kjøkken og stue samt moderne soverom og bad.

Han serverte 4-retters middag med vin.

Neste morgen fikk vi frokost på bakrommet i hans bakeri kl 07 mens dagens kunder tøt inn for å kjøpe sin baguett.

Og i Lichos sist kveld bodde vi i et privat hjem. Fruen serverte middag til oss 6 pilegrimmer, men egentlig var vi tilhørere for hennes tanker og utlegninger. Hun snakket både på utpust og innpust og pausen mellom de to fylte hun ut med diverse oh-lala mens hun himlet med øynene. Når mannen snakket nesten like fort og like mye samt at de to fransktalende pilegrimmer heller ikke var skåret for tungebåndet, skjønner man at det ikke var en stille middag. Men vi fikk med oss at mannen egentlig var spansk, at de hadde bodd i Algerie, at kvinnens plass var i hjemmet og at de unge burde gifte seg og få barn for de fylte 30 år.
Av dette kan man skjønne at vi av og til velger å ta inn på vanlig hotell. Litt kjedelig, men man vinner krefter i fred og ro. Litt luksus er bra av og til. Vi har vel gjort det tre ganger på disse fire uker.

På dagens tur til Ostabat passerte vi Stele de Gibraltar, stedet der pilegrimsveiene fra Paris, Vezelay og le Puy samles og går som en vei videre mot Santiago de Compostella.

Nu iler vi videre. Værmeldingen er så der måtelig men vi håper turen over Pyreneene, opp ca 1300m, blir en opplevelse. Deretter venter det spanske landskap og det spanske språk. Om det vet vi lite.
Dersom dere ønsker å se den spanske rute, Camino Frances ("franskmennenes rute", kalt så fordi de fleste franske pilegrimmer i alle århundrer mest har kommet denne veien) har vi laget en kopling til Google der ruten vises. Der er også bilder fra de forskjellige steder vi etter hvert håper å komme til.
http://www.godesalco.com/maps/frances