Burgos

Fra Puente la Reina kom vi raskt inn i Riojadalen og og har fulgt den i flere dager. Det er her en dominans av veldrevne vinmarker.

Vinmarker i Rioja-dalen

Tydeligvis erstattes hveteåkrene her av vinmarker og harving, vanning og gjødsling foregår maskinelt. Det var kommet skudd på vinstokkene, men det var langt frem til årets nye vin. Så vi har nydt tidligere års produksjon, her er det ingen fare med å be om den lokale vin.

For noen dager siden passerte vi Irache hvor et stort vindyrkningsfirma har en vinfontene som kan nyttes, utelukkende, av pilgrimmer. Vinen smakte faktisk godt, muligens skyldtes dette at det var litt sent på en meget varm dag.

Vi tok med oss 0.5 l på en flaske, veien videre gikk vi lystig, og vinen nøt vi på terassen etter endt dagsmarsj.

Kveld. Utsikt fra takterrasse i Villamayor de Monjardin.

Været har vært meget fint siden vi gikk fra Puente la Reina med unntak av de siste to dager hvor kaldt vær har slått inn. Etter å ha vandret på Riojas røde jord er vi nå over i mer sandfarget jord hvor det mest dyrkes hvete og asparges. Terrenget er uendret dominert av åkre samt lange og ikke høye koller som mer er dekket av busker enn trær. Det er lite egentlig urørt natur, det er et kulturlandskap.

Og veien er lang og tørr

Godt med en pause i ruinene av et 800 år gammelt hospital. Vi er sammen med pilegrimmer fra Slovenia, Italia og Estland

Romernes okkupasjon av Spania for 2000 år siden har i stor grad bestemt hvor byene ligger, nemlig på små høyder og med 3-8 km avstand.

Landsbyen Ciraqui med vinmarker og olivenlund i forgrunnen

De anla sin Via Traiana for øst-vest trafikken nord i Spania. Pilgrimsveien følger i stor grad denne veien.

Ekte romersk brolegging

Grunnet den store pilegrimstrafikken fra 1000-1700 år etter Kristus er alle byene orientert med sin Calle Mayor i øst-vest retning og med kirken langs denne vei. Byene har skrumpet inn de siste 200 år men har bevart sin Calle Mayor og sine kirker. Og alle har hatt, og til dels fremdeles har, overnattingssted for pilegrimmer. Samt bar.

På vei inn mot en landsby med kirke

og bar

I dag har vi hatt hviledag og kjørt med leiebil til benediktinerklosteret Santa Domingo de Silos som ligger 7 mil sør for Burgos. Klosteret har eksistert kontinuerlig siden 700-tallet og vært et aktivt benediktinerkloster siden 1000-tallet. De er kjent bl a for sine gregorianske sanger. Vi var på morgenmesse med gregoriansk sang og deretter på omvisning i klosteret.
Forøvrig er katedralen i Burgos nesten utrolig i sin utsmykning. Og byen har mange andre gamle og velbevarte bygninger.

Burgos katedral. En enkel vegg med litt enkelt gull.

Burgos katedral. Detaljer i takutsmykningen.

I morgen går veien videre mot øst ut på den 20-25 mil lange høysletten, mesetaen. Vi regner med å nå byen Leon om ca 1 uke. Deretter tar det snaut to uker til turens mål Santiago.
Bon Camino.

Puente la Reina

Siden forrige rapport fra Ostabat i Frankrike har vi gått til Saint-Jean-Pied-de-la-Port, krysset Pyreneene til Roncevalles, deretter overnattet i Larrasoana, så Pamplona og nå kommet til Puente la Reina. Vi har hatt mye vær med regn alle dager unntatt i dag, men litt sol inn mot Saint-Jean og mye sol i dag. Slik er det når høytrykket forviller seg til Skandinavia og Nord-Europa.
Saint-Jean er en turistby med mange middelalderbygninger, borger og porter. Den lever i stor grad av pilegrimstrafikken, både av de som kommer gjennom Frankrike og de som starter den franske pilegrimsruten, Caminoen, herfra.
Regnet nærmer seg Saint-Jean

Inne i Saint-Jean
Så det vrimlet av mennesker oppover i Pyreneene sist lørdag da vi gikk fra Saint-Jean til Roncevalles. Turen er 25 km med stigning på ca 1300 m og nedgang til Roncevalles på 500 m. Selve turen går mye på asfalt eller bred sti og er grei. Men vi fikk en kraftig vind som gjorde det vanskelig å holde seg på en 2m bred veg når vinden kom i kast fra siden. Mitt regnskydd til ryggsekken spjæret i et slikt kast. Men vi kom greit over og til Roncevalles.

I Pyreneene. Tilbakeblikk mot Saint-Jean og sør-Frankrike

Vierge de Biakorri skuer ut over Pyreneene

Roncevalles venter der nede i regn og tåke.

Roncevalles ble grunnlagt på 1100-tallet som et kloster for å sikre overnatting for pilegrimmer. Et fantastisk konglomerat av kirke, kloster og sovesal. Sistnevnte en stor kirkeaktig bygning, meget høyt under taket, med over 120 senger pa ett åpent rom. Gode sanitæranlegg i underetg. Rolig, sakral musikk skapte en nesten trolsk stemning. dårligere var det ikke neste morgen å bli vekket av to mannssangere som sakte gikk rundt i rommet og sang en morgenhymne. En opplevelse.

Sovesalen i Roncevalles med 120 senger.

Menn i høyre sengerad, kvinner i venstre og ektepar i midtre sengerad.

Roncevalles er forøvrig kjent for krigersk aktivitet. Karl den store led nederlag for maurerne her på 800-tallet, dette ga grunnlag for Rolandskvadet. Og Napoleon kom her da han skulle vinne nord-Spania på begynnelsen av 1800-tallet.

Det er ikke bare pilegrimmer på veien. Men disse går motsatt vei.

Langs elven på vei til Pamplona

Pamplona er en stor by med en kjerne fra middelalderen, den første store by vi kom til. Og for en katedral. Ingen grunn til å nevne okseløpet som finner sted 7. juli hvert år.

Pamplonas gamleby med retterstedet, i forgrunnen bymuren, i bakgrunnen katedralens spir.

Katedralen i Pamplona innvendig. Litt av gullet samt midtgangen i kirken. Her var også skulpturer og en praktfull kongegrav.

Puente la Reina er en liten by men med Europas best bevarte bro fra 1100-tallet, bygget for pilegrimmer på dronningens ordre. Her kommer også veien fra Arles inn, slik at nå er alle veiene fra Frankrike samlet i en vei, Camino frances ("franskmennenes vei").

Kveld for storken som bor i toppen av kirketårnet.

Overnattingsstedene (auberge) har endret karakter. Det er store sovesaler grunnet den store trafikken (40.000 pr år) av pilegrimmer, mer enn 4 ganger det som kom fra Frankrike. De fleste starter i Saint-Jean eller i Roncevalles. Men aubergene er greit ordnet og med oversiktlige forhold. Også det en opplevelse. Hva angår terrenget så er det åpent, mye jorder og med bygninger oftest samlet som små landsbyer, litt forskjellig fra Frankrike hvor gårdene lå mer spredt og med åser og skogområder i tillegg til jordene.
Nå går turen gjennom Rioja-område mot Burgos som vi regner med å komme til om 8-9 dager. Vi har de største forventninger til denne del av turen.

Kart for ruten Roncevalles-Santiago

http://www.godesalco.com/maps/frances

Halveis, pa lordag gar vi over Pyreneene

Truende vær over elven Adour ved byen Aire-sur-l´Adour

Siden forrige rapport fra Eauze har vi overnattet i Nogaro, Aire-sur-l´Adour, Arzacq-Arraziguet, Arthez-de-Bearn, Abbey de Sauvelade, Lichos og nå er vi i Ostabat. Vi er 21 km fra Saint-Jean-Pied-de-Port som er siste stoppested før Pyreneene og Spania. Samlet har vi gått 719 km, dvs vi er nær halveis.
Terrenget har de siste dagene endret seg fra å være veldig flatt til å bli mer kupert. Pyreneene dukket opp som en taggete rand i horisonten allerede for 5 dager siden, et kjempestimulus for å gå.

Pyreneene i det fjerne.

Og nå gleder vi oss til å dreie mot vest. Forhåpentlig blir det da mer innlandsklima, jevnere varmt og mer sommerlig. Været har variert en del de senere dager, mye regn men også flere dager med ren sommer. Og som dere kan se av navnene over har vi kommet nær spanskegrensen og Baskerland.
Det begynner å bli mange pilegrimmer på veien. I Arzacq-Arraziguet var vi plutselig 70 personer på herberget. Det er trivelig, men fremdeles går samtalen nesten utelukkende på fransk. Vi behersker ikke lynfort fransk.
Overnattingene er verd noen ord. Vi har valg mellom gite, chambre d´hote og hotell. Vi velger oftest gite, de er enklest og der treffer man mange. Flere av gitene er moderne, men enkelte er ombygde gamle hus og kan ha ditto charme. Mer spennende er det med chambre d´hote, den franske varianten av Bed and Breakfast. I Arthez-de-Bearn bodde vi i et gammelt hus som bakeren hadde eigd og som han fremdeles drev.

Litt lurvete utad, men meget velholdt og med stort gammelt kjøkken og stue samt moderne soverom og bad.

Han serverte 4-retters middag med vin.

Neste morgen fikk vi frokost på bakrommet i hans bakeri kl 07 mens dagens kunder tøt inn for å kjøpe sin baguett.

Og i Lichos sist kveld bodde vi i et privat hjem. Fruen serverte middag til oss 6 pilegrimmer, men egentlig var vi tilhørere for hennes tanker og utlegninger. Hun snakket både på utpust og innpust og pausen mellom de to fylte hun ut med diverse oh-lala mens hun himlet med øynene. Når mannen snakket nesten like fort og like mye samt at de to fransktalende pilegrimmer heller ikke var skåret for tungebåndet, skjønner man at det ikke var en stille middag. Men vi fikk med oss at mannen egentlig var spansk, at de hadde bodd i Algerie, at kvinnens plass var i hjemmet og at de unge burde gifte seg og få barn for de fylte 30 år.
Av dette kan man skjønne at vi av og til velger å ta inn på vanlig hotell. Litt kjedelig, men man vinner krefter i fred og ro. Litt luksus er bra av og til. Vi har vel gjort det tre ganger på disse fire uker.

På dagens tur til Ostabat passerte vi Stele de Gibraltar, stedet der pilegrimsveiene fra Paris, Vezelay og le Puy samles og går som en vei videre mot Santiago de Compostella.

Nu iler vi videre. Værmeldingen er så der måtelig men vi håper turen over Pyreneene, opp ca 1300m, blir en opplevelse. Deretter venter det spanske landskap og det spanske språk. Om det vet vi lite.
Dersom dere ønsker å se den spanske rute, Camino Frances ("franskmennenes rute", kalt så fordi de fleste franske pilegrimmer i alle århundrer mest har kommet denne veien) har vi laget en kopling til Google der ruten vises. Der er også bilder fra de forskjellige steder vi etter hvert håper å komme til.
http://www.godesalco.com/maps/frances

Litt fra Eauze og litt om ditt og datt

Siden Moissac har vi nå overnattet i Saint Antoine, Lectoure, Castenau og Montreal før vi i dag ankom Eauze. Vi er nå 540 km fra vårt startsted Le Puys og 200 km fra siste stoppested for Spania, nemlig Saint-Jean Pied de Port. Turen har gått greit, bare 2 vannblemmer til nå men litt småproblemer med muskelstrekk og muskelfester.
Else Lill fylte 60 år for 2 dager siden. Nesten 30 SMS-er og flere telefoner samt bursdagssang gjorde dagen svært vellykket. Respons på mange av disse kommer.
Sommeren har kommet de siste 5 dager. En del regn om natten men om dagen har solen dominert. Det har gitt muligheter for uteliv ved fremkomst til dagens stoppested i form av ankomst-øl, samt sen middag på uterestaurant.

Torget i Eauze, godt egnet for en ankomst-øl. Eauze er hjembyen til d´Artagnan.

Denne turen leder oss inn i mange rom. For det første direkte gjennom at vi følger den rød-hvite merkingen langs veier, vinmarker, åkre, garder, steder vi ikke ville funnet på å gå. Veien går en del på asfalt men aldri på sterkt traffikerte veier.

Det er små bygdeveier, og det er mye mykt underlag gjennom skog og langs dyrket mark.
Veien går ikke direkte mot Santiago. Isteden går den primært gjennom middelalderens store læresteder, pilgrimsturen var også en læretur. Vi passerer og bor i mange små byer med betydelig middelalderpreg.

De har alle en meget stor og vakker kirke, beregnet pa behov for 3-500 ar siden, dengang pilgrimstraffikken var enda viktigere. Veien går fremdeles inn den gamle veien hvor byen ligger på en høyde.

Bare en oppoverbakke før vi er fremme i Lectoure, dagens mål.

I dag ledes vi uten unntak inn til kirken hvor også ordføreren har sitt kontor og hvor turistinfo-kontoret ligger. Der finner vi også ut hvor vi skal bo. Noen få ganger har vi ringt på forhånd, men egentlig er overnatting intet problem så tidlig i sesongen. Men om man ringer er det å snakke på fransk i telefon vanskelig. Det er lett å forberede et spørsmål om det er "deux lits libre pour cette nuit", men så kommer diverse spørsmål på fransk, disse skal alle besvares. Men selv dette begynner å gå bra.
Veien leder også inn til mange steder vi ellers ikke hadde kommet til. Ved å vise frem pilegrimspasset, vår credential, har vi fått overnatte i 4 klostre, diverse gite d´Etape og private gites. Det gir en meget interessant opplevelse av fransk liv, lynne og kultur.
Det går etter hvert mange pilegrimmer langs veiene. I 5 dager hadde vi samtidig følge av to grupper, bestående av respektive 9 franskmenn og 4 sveitsere/belgiere.

Førstnevnte (bilde over) kalte vi "Åsgårdsreia", de føk avgårde kl 07 om morgenen og var tidlig ferdig med dagens tur, vi så dem igjen når vi ankom kl 16-17, de var i tillegg meget støyende hele ettermiddagen og de behersket bare fransk.

Den andre gruppen kalte vi "fantefølget". Fremst kom Jaques med en to-hjulet trekkvogn, deretter hans kone Elisabeth med sekk hvor en paraply stakk opp. Bakerst fulgte Mark og Filippa. I pausene lå de i kløverengen og viftet med tærne. De, som vi, satte pris på selve vandringen og hadde intet behov for å komme raskt frem. Vi kommer til å se mer til dem for vi skal alle til Santiago. For øyeblikket er fantene en halv dagsmarsj foran oss og Åsgardsreia en halv dagsmarsj bak oss.
I morgen går veien videre. Vi regner med å krysse grensen til Spania om 9-10 dager, da begynner annen halvpart av turen.

Moissac

Etter seks dagers uproblematisk gange siden Cajark er vi fremme i Moissac. Vi har overnattet i Limorge, Vaylat, Cahors, Lascabanes og Lauzerte for vi i dag kom til Moissac. I Vaylat bodde vi i klosteret til Les Filles de Jesus, og fikk delta i messe samt fikk kveldsmat i et nydelig kloster.

Cahors er en flott gammel by og med elva Lot på tre sider (bilde over). I godvær var det godt med øl og salat etter endt tur.

Europas best bevarte middelalderbro (bilde over) førte oss videre sørover.

Her i Moissac er det katedralen med tilhørende kloster som er de store attraksjoner. Bildet over viser inngangspartiet til katedralen.

Men vi bor i et internasjonalt senter som tidligere var et kloster for karmelitt-munker (bilde over).
Været var varierende de første to dager men har gradvis bedret seg til full sommer i dag. For tre dager siden torde vi for første gang å gå uten lange ullunderbukser, i dag kunne vi gå i shorts. Og nå er det bedre med restaurantlivet pa fortauene.
Det er et økende antall pilegrimmer vi går sammen med. De fleste er franske, men ellers er det sveitsere og belgiere samt tyskere. Mange går langt, flere har gått fra Geneve til Le Puys og skal til Santiago.
Vi har nå gått 416 km pa 17 dagsmarsjer og har igjen 325 km til St-Jean Pied de Port, som er siste sted på den franske delen. Helsen er god, ingen gnagsår men en del småstrekk og smerter i muskelfester har det vært og er det.
I morgen går vi videre sørover. Først skal vi gå 15 km langs Canal de Midi for vi krysser den og går sørover. Det er 3-4 dagsmarsjer til neste litt større by, Condom, hvor vi forhåpentlig kan avlegge neste rapport.